tirsdag 25. mai 2010

Har internett tatt over?

Denne uken skal jeg skrive et innlegg om fordelene og ulempene ved kommunikasjon over nett.





”I løpet av det siste tiåret har kommunikasjon på internett eksplodert. Dere som er 16 år i dag, vokser opp med internett som en av de viktigste kanalene for kommunikasjon.”

Men hva er grunnen til at stadig flere unge velger internettkommunikasjon fremfor annet? Hvor og hvordan kommuniserer vi? Og hvilke fordeler, eventuelt ulemper følger med dette?

Måten ungdom kommuniserer på er nok ikke så annerledes på enn det de gjør til vanlig. Den største forskjellen i forhold til adferd, tror jeg må være at mange kanskje blir litt ”tøffere” bak skjermen, noe som i og for seg ikke er greit. I forhold til språket, vil jeg nok si at det er det muntlige språket, hvor det er rom for skrivefeil og forkortelser som skiller seg fra andre former for skriftlig kommunikasjon (brev og lignende). Men språket generelt er nok ikke så annerledes, og heller ikke det største problemet.

De ulike arenaene for kommunikasjon er mange, blant de største er Facebook, Nettby, Twitter og Myspace. Alle disse nettsamfunnene er til for en ting: informasjon, bilder, musikk og ellers det man måtte ønske deles med kjente og ukjente. En annen viktig fellesnevner er at de er kostnadsfrie. Av alle disse arenaene er Facebook og Myspace de mest populære.




Grunnen til at jeg tror det har blitt slik at man for eksempel kan finne over 1 million nordmenn på Facebook, tror jeg er fordi det er enkelt å forstå de ulike funksjonene og kanskje viktigst av alt, det er gratis. Så er det jo også sånn at det èn har, vil alle andre også ha. Og på denne måten har det spredt seg.

Fordelen ved slik kommunikasjon er at man enklere kan holde kontaktene med gamle venner og bekjente og man kan chatte med, kommentere på og se bildene til hundrevis av mennesker uten at man trenger å reise seg fra sofakroken.



I tillegg er det muligheter for å formidle kunnskap, gjennom og for eksempel publisere linker til artikler, videoer osv. Facebook, som nå er et av de største nettsamfunnene i verden kan også bidra til å vekke interesse eller oppmerksomhet for viktige saker. For å ta et eksempel: er man veldig misfornøyd med kollektivttilbudet i sitt nærområde, kan man opprette en gruppe på Facebook hvor man tar opp dette problemet. Dersom det viser seg at flere deler din mening kan dette føre til at busselskapene blir nødt til å gjøre noe med saken. Facebook kan med andre ord være svært nyttig og effektivt, dersom du ønsker å fremme en sak eller mening andre også er enige i.





En viktig ulempe med disse nettsamfunnene er, etter min mening at det er enkelt å glemme at det ikke bare er dine nærmeste venner som får se bildene du legger ut. Man får ofte lese og høre om folk som ikke har fått den jobben de ønsker på grunn av upassende bilder som er blitt lagt ut, ofte uten vedkommendes tillatelse. Profiler kan også lages i andres navn eller med andres bilder, noe som også kan føre til økt nettmobbing. Likevel tror jeg ikke mobbing er et så stort problem på Facebook, fordi man mister muligheten til å være anonym.

Men en helt annen og negativ side ved denne typen kommunikasjon over nett er at mange, og da spesielt ungdom blir latere. Dette er kanskje også blitt det største problemet, vil noen (jeg inkludert) si. Selv tror jeg ikke at det kun er nettsamfunnene som har skylden for dette. Det at man ikke lenger trenger å gå på biblioteket for å lese seg opp på et tema tror jeg også er medvirkende til å gjøre ungdommen mindre aktive.




I tillegg lever vi i et såkalt "titte-samfunn", hvor man gjerne vil se hva folk rundt oss driver med til enhver tid. Så når man nå ikke trenger å gå lenger enn de få skrittene bort til pcen for å ha en samtale, tror jeg vi fort kan stå overfor et alvorlig problem med tanke på helsen vår.



Bildene har jeg funnet her, her og her.

Hav av tid

Denne uken har vi fått i oppgave å skrive en bokanmeldelse av romanen vi har lest i vår.








Jeg har lest Hav av tid av Merete Morken Andersen som ble gitt ut i 2002. Forfatteren er best kjent for denne romanen, som hun også fikk Kritikerprisen for i 2002. Jeg valgte å lese boken fordi jeg fikk et godt inntrykk av den da jeg leste på baksiden.

Boken handler om Ebba som er seksten år, som har tatt sitt eget liv. Foreldrene hennes har gått fra hverandre, men etter Ebbas død bringes de nærmere sammen. Det er tre fortellere i Hav av tid. Foreldrene til Ebba, Johan og Judith og en autoral forteller. Johan og Judith forteller om Ebbas død og det tidligere ekteskapet deres, mens den autorale fortelleren er en slags flue på veggen som beskriver miljøet rundt dem.







Etter min mening er boken lett å lese, med passe lange kapitler. Den er derimot ekstremt detaljert. Og det er kanskje det som kjennetegner boken best. Det at romanen er skrevet på en så detaljert måte gjør at man får et veldig godt innblikk i følelsene og stemningene som beskrives i boken. Det er med på å gjøre boken mer troverdig og rørende.

Da jeg først begynte på boken var spenningen å få vite hvorfor Ebba valgte å begå selvmord. Men etterhvert som jeg kom ordentlig inn i boken handlet det også om å forstå måten hun så på verden på, og ikke bare hva som fikk henne til å gjøre det. Det jeg likte spesielt godt med boken var at jeg synes forfatteren fikk noe som egentlig er veldig tragisk og vanskelig å snakke om, til å virke som noe vakkert og uskyldig. Etter å ha lest denne romanen kan jeg uten tvil si at det er en av de beste bøkene jeg har lest. Jeg vil derfor anbefale den til alle som vil lese en dyster bok, som virkelig gjør inntrykk på en.

Bildene har jeg funnet her og her