Jeg har lest Hav av tid av Merete Morken Andersen som ble gitt ut i 2002. Forfatteren er best kjent for denne romanen, som hun også fikk Kritikerprisen for i 2002. Jeg valgte å lese boken fordi jeg fikk et godt inntrykk av den da jeg leste på baksiden.
Boken handler om Ebba som er seksten år, som har tatt sitt eget liv. Foreldrene hennes har gått fra hverandre, men etter Ebbas død bringes de nærmere sammen. Det er tre fortellere i Hav av tid. Foreldrene til Ebba, Johan og Judith og en autoral forteller. Johan og Judith forteller om Ebbas død og det tidligere ekteskapet deres, mens den autorale fortelleren er en slags flue på veggen som beskriver miljøet rundt dem.
Etter min mening er boken lett å lese, med passe lange kapitler. Den er derimot ekstremt detaljert. Og det er kanskje det som kjennetegner boken best. Det at romanen er skrevet på en så detaljert måte gjør at man får et veldig godt innblikk i følelsene og stemningene som beskrives i boken. Det er med på å gjøre boken mer troverdig og rørende.
Da jeg først begynte på boken var spenningen å få vite hvorfor Ebba valgte å begå selvmord. Men etterhvert som jeg kom ordentlig inn i boken handlet det også om å forstå måten hun så på verden på, og ikke bare hva som fikk henne til å gjøre det. Det jeg likte spesielt godt med boken var at jeg synes forfatteren fikk noe som egentlig er veldig tragisk og vanskelig å snakke om, til å virke som noe vakkert og uskyldig. Etter å ha lest denne romanen kan jeg uten tvil si at det er en av de beste bøkene jeg har lest. Jeg vil derfor anbefale den til alle som vil lese en dyster bok, som virkelig gjør inntrykk på en.
Bildene har jeg funnet her og her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar